Antenneskog
by Rolf Jacobsen
Oppe på byens tak er det store sletter.
Dit krøp stillheten opp da det ikke var plass til den på gatene.
Nå kommer skogen efter.
Den må være der hvor stillheten holder til.
Tre følger på tre i underlige lunder.
Den får det ikke riktig til for bunnen er for hard.
Det blir en glissen skog, en gren mot øst,
og en mot vest. Til det ligner på kors. En skog
av kors. Og vinden spør
– Hvem hviler her
i disse dype graver?
_________________________________________________________________________________
Antenna-forest
Translated by Roger Greenwald
Up on the city’s roofs there are large fields.
That’s where silence crept up to
when there was no room for it on the streets.
Now the forest comes in its turn.
It needs to be where silence lives.
Tree upon tree in strange groves.
They don’t do very well, because the floor is too hard.
So they make a sparse forest, one branch toward the east,
and one toward the west. Until it looks like crosses. A forest
of crosses. And the wind asks
– Who’s resting here
in these deep graves?
